Gud trøster sitt folk; Jerusalem får tilgivelse og ende på striden
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Tal trøstende til Jerusalem, og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er tilgitt; for hun har fått dobbelt av Herrens hånd for alle sine synder.
Kall om å rydde vei i ørkenen; herlighet åpenbares
En røst roper: Rydd vei for Herren i ørkenen, gjør i ødemarken en rett vei for vår Gud.
Hver dal skal heves, hvert fjell og hver høyde senkes; det krokete skal bli rett, og de ujevne stedene til slette.
Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se den sammen; for Herrens munn har talt.
Mennesket er forgjengelig, men Guds ord står evig
En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
Sion forkynner Guds komme: mektig hersker og omsorgsfull hyrde
Du Sion, som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Du Jerusalem, som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans belønning går foran ham.
Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
Skaperens ubegrensede visdom og makt over skapelsen og folkene
Hvem har målt vannene i sin hule hånd, og målt opp himmelen med en håndsbredd, samlet jordens støv i et mål og veid fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
Hvem har målt Herrens Ånd, eller hvem har vært hans rådgiver og lært ham?
Med hvem rådførte han seg, og hvem ga ham innsikt og lærte ham rettens vei, lærte ham kunnskap og viste ham forstandens vei?
Se, folkene er som en dråpe i en bøtte, de regnes som støv på vektskålen. Se, øyene løfter han som småting.
Selv Libanon er ikke nok til ild, og dyrene der er ikke nok til brennoffer.
Alle folk er som intet for ham; de regnes for ham som mindre enn intet, bare tomhet.
Avguder fremstilles som menneskeverk uten kraft eller stabilitet
Hvem vil dere da likne Gud med? Hvilken skikkelse vil dere sammenligne med ham?
Håndverkeren støper et gudebilde, og gullsmeden forgyller det og støper sølvkjeder.
Den som er så fattig at han ikke har offer, velger et tre som ikke råtner; han søker seg en dyktig håndverker til å lage et gudebilde som ikke skal vakle.
Den opphøyde skaperen regjerer over jorden, herskere og stjerner
Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?
Han troner over jordens krets, og de som bor der er som gresshopper; han spenner himmelen ut som en duk og brer den ut som et telt å bo i.
Han gjør fyrster til intet; han gjør jordens dommere til tomhet.
Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.
Hvem vil dere da likne meg med, eller hvem er min like? sier Den Hellige.
Løft øynene og se opp: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær fram etter tall, han kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke uteblir ikke én.
Israel trøstes: Den evige Gud gir kraft til de trette
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
Vet du det ikke? Har du ikke hørt? En evig Gud er Herren, skaper av jordens ender. Han blir ikke trett og blir ikke utmattet; hans innsikt kan ingen utforske.
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han styrke i overmål.
Selv unge blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
Men de som venter på Herren får ny kraft; de løfter vingene som ørner; de løper uten å bli slitne, de går uten å bli trette.