Herrens tjener bringer retten mildt og utrettelig til folkeslagene
Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
Han skal ikke rope eller heve sin røst, ikke la den høres på gaten.
Det knekte sivet bryter han ikke, og den rykende veken slokker han ikke; han skal føre fram retten i sannhet.
Han skal ikke slukne og ikke bli motløs før han har satt retten på jorden; kystlandene venter på hans lov.
Skaperen kaller tjeneren som pakt og lys, kunngjør nye ting
Så sier Gud, Herren, han som skapte himmelen og spente den ut, han som bredte ut jorden og alt som spirer fra den, han som gir ånde til folket på den og ånd til dem som vandrer på den:
Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
for å åpne blinde øyne, føre fanger ut av fengselet, og dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
Se, det som var før, er gått i oppfyllelse; nå kunngjør jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
Hele jorden oppfordres til ny sang og pris til Herren
Syng en ny sang for Herren, hans pris fra jordens ender, dere som farer ut på havet og alt som er i det, kystlandene og deres innbyggere.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La dem gi Herren ære og forkynne hans pris i kystlandene.
Herren strider, åpner vei for blinde, gjør avgudsdyrkere til skamme
Herren drar ut som en helt, han vekker sin nidkjærhet som en krigsmann; han roper, ja, lar sitt stridsrop høres, han seirer over sine fiender.
Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut dammene.
Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke kjenner, føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg gjør mørket foran dem til lys og det krokete til rett. Dette vil jeg gjøre for dem og ikke forlate dem.
De skal vende om og bli grundig til skamme, de som stoler på utskårne bilder, de som sier til støpte bilder: Dere er våre guder.
Den blinde og døve tjeneren mangler innsikt; loven skulle æres
Hør, dere døve! Se opp, dere blinde, så dere kan se!
Hvem er blind som min tjener, eller døv som min budbærer som jeg sendte? Hvem er blind som den fullkomne, blind som Herrens tjener?
Han ser mye, men legger ikke merke til det; han har åpne ører, men hører ikke.
Herren hadde velbehag for sin rettferdighets skyld; han ville gjøre loven stor og herlig.
Plyndring og vrede over ulydighet, men folket tar det ikke inn
Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!
Hvem blant dere vil gi akt på dette, høre og lytte for framtiden?
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.