Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.

Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

For jeg vil helle vann over den tørste og strømmer over det tørre land; jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere.

De skal skyte opp mellom gresset, som piletrær ved rennende vann.

Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.

Så sier Herren, Israels konge, og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste; uten meg er det ingen Gud.

Hvem er som jeg? La ham rope ut og kunngjøre det og legge det fram for meg, fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme, og det som kommer, la dem kunngjøre det for dem.

Frykt ikke og vær ikke redde! Har jeg ikke fra den tid sagt deg det og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud uten meg? Nei, det finnes ingen Gud; jeg kjenner ingen.

Alle som lager et utskåret bilde, er tomhet; og deres kostbare ting gagner dem ikke. De er sine egne vitner; de ser ikke og vet ikke, så de må bli til skamme.

Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde som ikke gagner til noe?

Se, alle hans venner skal bli til skamme; håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samle seg og tre fram; de skal likevel skjelve og bli til skamme alle sammen.

Smeden arbeider med tenger ved kullene, former det med hamrer og bearbeider det med armens kraft. Han blir sulten, og kraften svikter; han drikker ikke vann og blir utmattet.

Tømreren streker opp med målestokken, tegner det opp med snor, tilpasser det med høvler, merker det av med passer og lager det etter en manns skikkelse, etter menneskets skjønnhet, så det kan stå i et hus.

Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.

Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.

Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.

Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.

De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår.

Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?

Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?

Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.

Jeg har strøket ut dine overtredelser som en tett sky, og dine synder som en sky. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg.

Syng, dere himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, dere jordens dyp! Bryt ut i sang, dere fjell, du skog og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og vist sin herlighet i Israel.

Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden på egen hånd.

Jeg gjør løgnernes tegn til intet og gjør spåmenn vanvittige; jeg fører de vise tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap.

Jeg bekrefter min tjeners ord og fullfører rådet fra mine sendebud; jeg sier til Jerusalem: Du skal være bebodd, og til Judas byer: Dere skal bygges, og jeg gjenreiser deres ruiner.

Jeg sier til dypet: Bli tørt! Jeg tørker ut dine elver.

Jeg sier om Kyros: Han er min hyrde, han skal fullføre alt jeg vil; og jeg sier til Jerusalem: Du skal bygges; og til templet: Grunnvollen skal legges.