Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.

Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.

Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.

Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.

Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.

Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for hedningene, så min frelse når til jordens ende.

Så sier HERREN, Israels Forløser og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, som folket avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal også bøye seg, for HERREN er trofast, Israels Hellige, som skal utvelge deg.

Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.

For at du skal si til fangene: Gå ut! og til dem som sitter i mørke: Kom fram! Langs veiene skal de finne beite, og beitemarkene deres skal være på alle høye steder.

De skal ikke hungre og ikke tørste; verken hete eller sol skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem; ved vannkilder skal han føre dem.

Jeg vil gjøre alle mine fjell til vei, og mine hovedveier skal heves.

Se, disse kommer langveisfra; ja, disse fra nord og fra vest, og disse fra landet Sinim.

Jubl, dere himler; fryd deg, jord! Bryt ut i sang, dere fjell! For HERREN har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine lidende.

Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.

Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.

Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.

Dine barn skal skynde seg hjem; dine ødeleggere og de som la deg øde, skal dra bort fra deg.

Løft øynene og se deg omkring: Alle disse samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier HERREN: Du skal kle deg med dem alle som med et smykke og binde dem om deg som en brud.

For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.

De barna du får etter at du mistet de andre, skal enda en gang si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass så jeg kan bo.

Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?

Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene.

Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine fostermødre. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet på dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er HERREN; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.

Kan byttet tas fra den sterke, eller fangen som med rette holdes, bli fridd ut?

Men så sier HERREN: Selv den sterkes fanger skal tas fra ham, og byttet fra den grusomme skal bli fridd ut. For jeg vil stride med den som strider mot deg, og jeg vil frelse dine barn.

Jeg vil la dem som undertrykker deg, spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Da skal alle mennesker kjenne at jeg, HERREN, er din Frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.