Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene aldri mer komme inn til deg.

Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.

For så sier Herren: Dere solgte dere for ingenting, og dere skal bli gjenløst uten penger.

For så sier Herren Gud: Mitt folk dro i gamle dager ned til Egypt for å oppholde seg der, og assyreren undertrykte dem uten grunn.

Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.

Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.

Hvor vakre på fjellene er føttene til den som bringer godt budskap, som forkynner fred, som bringer godt nytt, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge!

Vaktmennene dine hever røsten; sammen bryter de ut i sang, for de får se med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.

Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.

Herren har blottet sin hellige arm for alle folkeslagenes øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.

Bort, bort! Gå ut derfra, rør ikke noe urent! Gå ut fra hennes midte! Vær rene, dere som bærer Herrens kar.

For dere skal ikke dra ut i hast, og dere skal ikke gå på flukt; for Herren går foran dere, og Israels Gud er deres baktropp.

Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.

Likesom mange ble forferdet over ham: så ødelagt var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskers.

Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.