Den rettferdige dør, og ingen tar det til hjertet; fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort fra det onde som kommer.

Han går inn til fred; de hviler på sine leier, hver og en som har vandret i sin rettskaffenhet.

Men kom hit nær, dere sønner av en trollkvinne, avkom av en ekteskapsbryter og en skjøge.

Hvem er det dere gjør narr av? Hvem glefser dere mot og rekker tunge? Er dere ikke overtredelsens barn, løgnens avkom?

Dere brenner av iver for avguder under hvert grønt tre, dere slakter barn i dalene, under klippesprekkene.

Din del er blant bekkens glatte steiner; de, de er din lodd. Til dem har du øst ut drikkoffer, du har båret fram grødeoffer. Skulle jeg finne trøst i dette?

På et høyt og opphøyet fjell har du redet din seng; dit gikk du opp for å ofre.

Også bak dørene og dørstolpene har du satt opp dine minnetegn; for du har blottet deg for en annen enn meg og gått opp; du har utvidet din seng og inngått pakt med dem; du elsket deres seng der du så den.

Du gikk til kongen med salve, du økte dine vellukter; du sendte dine sendebud langt av sted, og du fornedret deg helt til dødsriket.

Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.

Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?

Jeg vil gjøre kjent din rettferdighet og dine gjerninger; de skal ikke gagne deg.

Når du roper, la dine skarer frelse deg! Men vinden skal føre dem alle bort; tomheten skal ta dem. Men den som setter sin lit til meg, skal eie landet og arve mitt hellige fjell.

Og det skal bli sagt: Ban vei, ban vei, gjør veien klar, ta snublesteinen bort fra mitt folks vei.

For så sier Den Høye og Opphøyde, han som bor i evighet, hvis navn er Hellig: Jeg bor i det høye og hellige, og hos den som er sønderbrutt og ydmyk i ånden, for å gi liv til de ydmykes ånd og vekke de sønderbruttes hjerte til liv.

For jeg vil ikke føre sak for alltid, og jeg vil ikke være vred i evighet; da ville ånden svinne bort for mitt ansikt, og sjelene som jeg har skapt.

For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.

Jeg har sett hans veier og vil lege ham; jeg vil lede ham og gi trøst tilbake til ham og til dem som sørger over ham.

Jeg skaper frukten av leppene: Fred, fred for den som er langt borte og for den som er nær, sier Herren, og jeg vil lege ham.

Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan finne ro; vannet kaster opp slam og skitt.

Det er ingen fred for de onde, sier min Gud.