Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.

Men deres misgjerninger har skilt dere fra deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

For hendene deres er tilsølt med blod, og fingrene med urett; leppene deres har talt løgn, tungen har mumlet forvrengte ord.

Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.

De klekker basiliskens egg og vever edderkoppens nett; den som spiser av eggene deres, dør, og knuses ett, bryter det ut en hoggorm.

Deres nett blir ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine verk; deres gjerninger er urett, og voldsgjerning er i deres hender.

Føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte uskyldig blod; tankene deres er fulle av urett, ødeleggelse og undergang er på deres veier.

Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.

Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.

Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.

Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

For våre overtredelser er blitt mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.

Vi har gjort opprør og løyet mot HERREN, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt løgnord fra hjertet.

Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.

Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.

Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.

Han kledde seg i rettferdighet som en brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode; han tok hevnens klær på som kledning og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe.

Etter gjerningene deres vil han gjengjelde: harme over sine motstandere, gjengjeldelse over sine fiender; mot kystlandene vil han betale igjen.

Da skal de frykte HERRENS navn fra vest og hans herlighet fra solens oppgang. Når fienden kommer som en flom, reiser HERRENS Ånd en fane mot ham.

Og Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra overtredelse, sier HERREN.

Og for meg er dette pakten min med dem, sier HERREN: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier HERREN, fra nå av og til evig tid.