Mine brødre, la ikke mange av dere bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.

Vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også kan holde hele kroppen i tømme.

Se, vi legger bitt i hestenes munner for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.

Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de styrt med et meget lite ror dit styrmannen vil.

Slik er også tungen et lite lem, men den skryter av store ting. Se hvor stor skog en liten gnist kan sette i brann!

Tungen er også en ild, en verden av ondskap. Slik er tungen blant våre lemmer: den smusser til hele kroppen, setter livets hjul i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

For alle slags dyr, fugler, slanger og skapninger i havet blir temmet og er blitt temmet av mennesket.

Men tungen kan intet menneske temme; den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, Faderen, og med den forbanner vi mennesker som er skapt i Guds bilde.

Fra samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

Lar en kilde på samme sted strømme fram både friskt og bittert vann?

Kan et fikentre, mine brødre, bære oliven? Eller en vintre bære fiken? Slik kan heller ikke en kilde gi både salt vann og friskt.

Hvem blant dere er vis og forstandig? La ham ved god livsførsel vise sine gjerninger i visdommens mildhet.

Men hvis dere har bitter misunnelse og strid i hjertene deres, så skryt ikke og lyv ikke mot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig og demonisk.

For der det er misunnelse og strid, der blir det uorden og all slags ond gjerning.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, mild og medgjørlig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.

Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.