Så sier Herren til meg: Gå og skaff deg et linbelte, bind det om hoftene, og legg det ikke i vann.

Så fikk jeg meg et belte etter Herrens ord og bandt det om hoftene.

Så kom Herrens ord til meg for annen gang og sa:

Ta beltet som du har skaffet deg og har om hoftene. Stå opp, gå til Eufrat, og gjem det der i en sprekk i berget.

Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.

Etter mange dager sa Herren til meg: Stå opp, gå til Eufrat, og ta beltet derfra, det jeg befalte deg å gjemme der.

Da gikk jeg til Eufrat, gravde og tok beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt; det dugde ikke til noe.

Da kom Herrens ord til meg og sa:

Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sitt eget hjertes innfall og følger andre guder for å tjene og tilbe dem, skal bli som dette beltet, som ikke duger til noe.

For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.

Derfor skal du si dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. Da vil de si til deg: Vet vi da ikke godt at hver krukke skal fylles med vin?

Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg vil fylle alle som bor i dette landet – kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere – med drukkenskap.

Og jeg vil knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke synes synd på, ikke spare og ikke vise barmhjertighet, men gjøre ende på dem.

Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.

Gi Herren deres Gud ære før han sender mørke og før føttene deres snubler i de mørke fjellene. Mens dere leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og legger et stummende mørke over det.

Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.

Si til kongen og til dronningen: Bøy dere og sett dere ned, for deres myndighet skal falle, ja, kronen som er deres herlighet.

Byene i Negev skal lukkes, og ingen skal åpne dem. Hele Juda skal føres bort i fangenskap, helt og fullt føres de bort.

Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?

Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?

Og om du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette meg? For din store skyld er skjørtene dine løftet, og hælene dine blottlagt.

Kan en etioper forandre sin hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.

Derfor vil jeg spre dem som agner som blåses bort av ørkenvinden.

Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.

Derfor vil jeg løfte skjørtene dine opp over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.

Jeg har sett dine ekteskapsbrudd og din lystne vrinsking, din skamløshet i hor og dine styggedommer på høydene i markene. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke la deg rense? Hvor lenge skal det vare?