Synden til Juda er skrevet med en jerngriffel, med spissen av en diamant; den er innrisset på hjertets tavle og på hornene på deres altere.

Mens barna deres husker deres altere og lunder ved de grønne trærne på de høye haugene.

Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.

Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.

Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN.

Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.

Velsignet er den mann som stoler på HERREN, og som har HERREN til sin tillit.

Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.

Hjertet er mer svikefullt enn noe annet og uhelbredelig sykt; hvem kan forstå det?

Jeg, HERREN, ransaker hjertet, jeg prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.

Som en rapphøne som sitter på egg uten at de klekker, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, miste den midt i sine dager, og til slutt ende som en dåre.

En herlig, høy trone fra opphavet er stedet for vår helligdom.

HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.

HERRE, leg meg, så blir jeg legt; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.

Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!

Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.

Vær ikke en skrekk for meg; du er mitt håp på ulykkens dag.

La dem som forfølger meg, bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme; la dem bli forferdet, men ikke jeg. La ulykkens dag komme over dem, og ødelegg dem med dobbel undergang.

Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,

og si til dem: Hør HERRENS ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene:

Så sier HERREN: Ta dere i vare, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.

Bær heller ikke en byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.

Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.

Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,

da skal det komme inn gjennom portene i denne byen konger og fyrster som sitter på Davids trone, kjørende i vogner og ridende på hester, de og deres fyrster, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere; og denne byen skal stå til evig tid.

Og de skal komme fra byene i Juda, fra områdene rundt Jerusalem, fra Benjamins land, fra slettlandet, fra fjellene og fra sør, med brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse, og de skal bringe lovoffer til HERRENS hus.

Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.