Og Herrens ord kom til meg og sa:

Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.

Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:

Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?

De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?

Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.

Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene brøt også med meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.

Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.

Dra over til øyene i Kittim og se! Send bud til Kedar og undersøk nøye; se om det finnes noe slikt.

Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.

Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv av redsel, bli helt forferdet, sier Herren.

For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.

Er Israel en tjener? En slave født i huset? Hvorfor er han plyndret?

Unge løver har brølt over ham, de har hylte; de har gjort landet hans øde. Byene hans er brent og står uten innbyggere.

Også Memfis' og Tafnes' sønner har knust issen din.

Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?

Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker elvens vann?

Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.

For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.

Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?

Om du så vasket deg med lut og brukte mye såpe, er din skyld likevel merket for mitt ansikt, sier Herren Gud.

Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Baalene? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort! Du er en rask dromedar som farer omkring på sine veier.

En vill eselhoppe, vant til ørkenen, som snuser opp vinden i sin brunst—hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne, trenger ikke slite seg ut; i hennes måned finner de henne.

Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.

Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.

De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!

Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg i din trengselstid! For etter tallet på byene dine er dine guder, Juda.

Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.

Forgjeves har jeg slått barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.

Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?

Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.

Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.

Også på skjørtene dine finnes blodet av de fattige uskyldiges liv. Jeg fant det ikke ved hemmelig gransking, men åpent på alt dette.

Likevel sier du: Fordi jeg er uskyldig, vil hans vrede visst vende seg fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.

Ja, du skal gå bort derfra med hendene på hodet, for Herren har forkastet det du satte din lit til, og du skal ikke ha framgang med det.