Pasjhur angriper Jeremia; nytt navn og dom over Juda og ham
Pasjhur, sønn av presten Immer, som også var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia profeterte disse tingene.
Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i stokken som var ved Benjamins øvre port, som lå ved Herrens hus.
Neste dag tok Pasjhur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt navnet ditt Pasjhur, men Magor-Misjabib.
For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg overgi i Babylons konges hånd; han skal føre dem i fangenskap til Babylon og drepe dem med sverdet.
Jeg vil også overgi hele denne byens rikdom, alt utbyttet av dens arbeid og alle dens kostbarheter; også Juda-kongenes skatter vil jeg gi i fiendenes hånd. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.
Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.
Profetens klage: tvunget til å tale, møtt av spott og trusler
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.
Da sa jeg: Jeg vil ikke lenger nevne ham eller tale i hans navn. Men i mitt hjerte var hans ord som en brennende ild, stengt inne i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake; jeg maktet det ikke.
For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
Tillit til Herren som mektig forsvarer, bønn og lovsang
Men Herren er med meg som en mektig, fryktinngytende kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble; de skal ikke få overtaket. De skal bli dypt til skamme, for det skal ikke lykkes for dem. Deres evige vanære skal aldri bli glemt.
Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
Syng for Herren, lov Herren! For han har reddet den fattiges liv fra ugjerningsmenns hånd.
Forbannelse over fødselsdagen og desperat spørsmål om livets byrde
Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må ikke velsignes.
Forbannet være den mannen som brakte bud til min far og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad.
Må den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten medynk. Må han høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,
fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg.
Hvorfor kom jeg ut av morsliv for å se strev og sorg, så mine dager skulle gå til grunne i skam?