Herren viste meg, og se: To kurver med fiken var satt fram foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført bort som fanger Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, sammen med Judas stormenn, håndverkerne og smedene, fra Jerusalem og brakt dem til Babylon.

I den ene kurven var det svært gode fiken, som de første modne, og i den andre var det svært dårlige fiken, så dårlige at de ikke kunne spises.

Da sa Herren til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Fiken; de gode fikenene, svært gode, og de dårlige, svært dårlige—så dårlige at de ikke kan spises.

Da kom Herrens ord til meg igjen og sa:

Så sier Herren, Israels Gud: Som disse gode fikenene, slik vil jeg se med velvilje på dem av Juda som er ført bort i eksil, dem jeg har sendt fra dette stedet til kaldeernes land, til deres beste.

For jeg vil ha mine øyne over dem til det gode, og jeg vil føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive dem ned; jeg vil plante dem og ikke rykke dem opp.

Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, for de skal vende tilbake til meg av hele sitt hjerte.

Men som de dårlige fikenene, som ikke kan spises, så dårlige er de—sannelig, så sier Herren—slik vil jeg overgi Sidkia, Judas konge, og hans stormenn og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i landet Egypt.

Jeg vil gi dem over til å bli drevet bort til alle jordens riker, til skade for dem, til spott og ordtak, til hån og forbannelse på alle steder jeg driver dem.

Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, til de er utryddet fra landet jeg ga dem og fedrene deres.