Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene under hans herredømme og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene rundt, lød:

Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.

Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.

Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.

Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.

Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.

Dette var den gangen hæren til kongen av Babylon kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som var igjen, mot Lakisj og mot Aseka; for dette var de eneste befestede byene som var igjen av Judas byer.

Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:

at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.

Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.

Men siden ombestemte de seg og fikk de mannlige slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, til å komme tilbake, og de tvang dem igjen til å være slaver og slavekvinner.

Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:

Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa:

Ved slutten av sju år skal hver av dere la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg eller vende øret til.

Men dere hadde nettopp vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å utrope frihet hver til sin neste; og dere hadde sluttet en pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.

Men dere vendte tilbake og vanhelliget mitt navn. Dere fikk hver sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, som dere hadde latt gå fri så de kunne gå hvor de ville, til å komme tilbake, og dere tvang dem til å være slaver og slavekvinner hos dere.

Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.

Og de mennene som har brutt min pakt, som ikke har oppfylt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene, dem vil jeg overgi

– fyrstene i Juda og fyrstene i Jerusalem, hoffmennene og prestene og hele folket i landet – de som gikk mellom delene av kalven,

jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.

Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.