Fyrstene hører Jeremias budskap: overgivelse gir liv, byen faller
Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
Fyrstene anklager Jeremia; Sidkia gir etter, Jeremia kastes i brønnen
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
Da tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongesønnen, som var i fengselsgården. De lot Jeremia glide ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
Ebed-Melek ber kongen og redder Jeremia fra brønnen
Da Ebed-Melek, kusjitten, en av hoffmennene i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen – kongen satt da i Benjamins port –
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti mann og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
Så tok Ebed-Melek med seg mennene og gikk inn i kongens hus, til rommet under skattkammeret. Der tok han gamle, utslitte filler og morkne kluter og firte dem ned med tau ned i brønnen til Jeremia.
Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: Legg nå disse gamle filler og morkne kluter under armhulene, under tauene! Og Jeremia gjorde så.
Så drog de Jeremia opp med tauene og tok ham opp av brønnen, og Jeremia ble i fengselsgården.
Sidkia tilkaller Jeremia i hemmelighet og lover beskyttelse
Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
Råd til Sidkia: overgi deg, ellers brennes byen og huset
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstene hos kongen av Babylon, og de kvinnene skal si: Dine venner har egget deg og fått overtaket på deg. Føttene dine er sunket i gjørme, og de har trukket seg tilbake.
Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.
Taushetsavtale; Jeremia svarer fyrstene og blir i fengselsgården
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
Slik ble Jeremia i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble tatt. Og han var der da Jerusalem ble tatt.