Det ordet profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter det Jeremia dikterte, i det fjerde regjeringsåret til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia:

Slik sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:

Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.

Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.

Og søker du store ting for deg selv? Søk dem ikke. For se, jeg lar ulykke komme over alle mennesker, sier Herren. Men livet ditt vil jeg gi deg som et bytte overalt hvor du går.