Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

Still deg i porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der. Si: Hør Herrens ord, alle dere i Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Rett deres veier og gjerninger, så lar jeg dere bo på dette stedet.

Sett ikke lit til løgnaktige ord og si: Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!

For dersom dere virkelig retter deres veier og gjerninger, dersom dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans neste,

dersom dere ikke undertrykker innflytteren, den farløse og enken, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv,

da lar jeg dere bo på dette stedet, i landet jeg ga fedrene deres, til evig tid.

Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner dere.

Vil dere stjele, myrde, bryte ekteskapet, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner,

og så komme og stå framfor meg i dette huset som er kalt med mitt navn, og si: Vi er berget, så vi kan gjøre alle disse styggedommene?

Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt i deres øyne en røverhule? Se, det er jeg som har sett det, sier Herren.

Men gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.

Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,

derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og med det stedet jeg ga til dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.

Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.

Du skal derfor ikke be for dette folket, ikke løfte klagerop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for dem hos meg; for jeg vil ikke høre på deg.

Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?

Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene knar deigen for å bake kaker for himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede.

Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?

Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg brennofferene til slaktofrene og spis kjøtt.

For den dagen jeg førte fedrene deres ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem og bød dem ikke om brennoffer eller slaktoffer.

Men dette befalte jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på alle de veiene jeg har befalt dere, så det kan gå dere godt.

Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.

Fra den dagen fedrene deres drog ut av landet Egypt og til denne dag har jeg dag etter dag sendt dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig.

Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.

Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.

Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.

Klipp av deg håret, Jerusalem, og kast det bort; stem i en klagesang på høydene, for Herren har forkastet og forlatt den slekten han er vred på.

For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.

De har bygd offerhaugene i Tofet, som er i Hinnom-dalen, for å brenne sønnene og døtrene sine i ilden, noe jeg ikke befalte og som ikke en gang falt meg inn.

Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal kalles Tofet eller Hinnom-dalen, men Drapsdalen. For de skal begrave i Tofet til det ikke er mer plass.

Likene av dette folket skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.

Da vil jeg la jubelens røst og gledens røst, brudgommens røst og brudens røst, opphøre i Judas byer og i Jerusalems gater; for landet skal bli øde.