Job klager over vennenes gjentatte krenkelser
Da tok Job til orde og sa:
Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.
Forsvar mot anklager; Gud har rammet ham
Om jeg virkelig har feilet, så angår min feiltagelse meg selv.
Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:
så vit nå at Gud har styrtet meg og omringet meg med sitt garn.
Gud fremstilles som fiende som stenger, bryter og beleirer
Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.
Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
Han har brutt meg ned på alle kanter, og jeg går til grunne; mitt håp har han rykket opp som et tre.
Også sin vrede har han tent mot meg, og han regner meg blant sine fiender.
Hans tropper rykker sammen, baner seg vei mot meg og slår leir rundt min bolig.
Total sosial isolasjon og kroppslig nød
Han har drevet mine brødre langt bort fra meg, og mine kjenninger er virkelig blitt fremmede for meg.
Mine slektninger svikter, og mine fortrolige venner har glemt meg.
De som bor i huset mitt, og tjenestekvinnene mine, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg en utlending.
Jeg ropte på tjeneren min, men han svarte ikke; jeg ba ham innstendig.
Min ånde vekker avsky hos min kone, selv om jeg tryglet henne for mine egne barns skyld.
Ja, smågutter forakter meg; jeg reiser meg, og de taler mot meg.
Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt, og jeg har sluppet unna med bare skinnet på tennene.
Bønn om medlidenhet fra vennene
Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, mine venner, for Guds hånd har rammet meg.
Hvorfor forfølger dere meg som Gud, og blir ikke tilfreds selv om dere angriper mitt legeme?
Ønske om varig nedtegnelse av ordene
Å, om bare mine ord ble skrevet ned! Å, om de ble nedtegnet i en bok!
Om de ble inngravert med jernstift og bly i klippen for alltid!
Håp om gjenløser og personlig møte med Gud
For jeg vet at min gjenløser lever, og at han til sist skal tre fram på jorden.
Og selv om mark etter huden min ødelegger dette legemet, skal jeg likevel i mitt legeme se Gud.
Ham skal jeg se for meg selv; mine egne øyne skal skue ham, ikke en annens, selv om mitt indre tæres bort i meg.
Advarsel til vennene om sverd og dom
Men dere burde si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes hos ham?
Frykt sverdet, for vrede fører med seg sverdets straff, så dere skal vite at det finnes en dom.