Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.

Hør nøye på drønnet av hans røst, på lyden som går ut av hans munn.

Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.

Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.

Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.

For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.

Han stanser hver manns hånd, så alle mennesker kan kjenne hans gjerning.

Da går dyrene inn i huler og holder seg i sine skjul.

Fra sør kommer virvelvinden, og kulden fra nord.

Ved Guds pust blir det frost, og vannene stivner.

Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.

Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.

Han lar det komme, enten til tukt, eller for hans land, eller til miskunn.

Hør på dette, Job: Stå stille og tenk over Guds undergjerninger.

Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?

Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?

Hvorfor blir klærne dine varme når han stilner jorden med sønnavinden?

Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?

Lær oss hva vi skal si til ham, for i mørket klarer vi ikke å legge våre ord til rette.

Skal det meldes ham at jeg taler? Om et menneske taler, blir han visselig oppslukt.

Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.

Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.

Når det gjelder den Allmektige, kan vi ikke utgrunne ham; han er stor i kraft, i rett og i rikelig rettferdighet; han gjør ikke urett.

Derfor frykter mennesker ham; han tar ikke hensyn til noen som er vise i hjertet.