Budskapet om Lasarus’ sykdom og Jesu bevisste forsinkelse
Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.
(Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
Derfor sendte søstrene hans bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds herlighet, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.
Jesus elsket Marta og hennes søster Maria og Lasarus.
Da han derfor fikk høre at han var syk, ble han likevel to dager der han var.
Beslutningen om å gå til Judea og dagens timer
Deretter sa han til disiplene: La oss gå til Judea igjen.
Disiplene sa til ham: Mester, nylig forsøkte jødene å steine deg, og du vil gå dit igjen?
Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i dagen? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, fordi han ser lyset i denne verden.
Men den som vandrer om natten, snubler, fordi lyset ikke er i ham.
Jesus klargjør døden og formålet; Tomas uttrykker lojalitet
Dette sa han, og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham.
Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han jo frisk.
Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om å hvile i søvnen.
Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.
Da sa Tomas, også kalt Tvillingen, til de andre disiplene: La oss gå vi også, så vi kan dø sammen med ham.
Ankomsten til Betania og Martas initiativ
Da Jesus kom fram, fant han at han allerede hadde ligget i graven i fire dager.
Betania lå nær Jerusalem, omkring tre kilometer unna.
Mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem på grunn av broren deres.
Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
Samtalen med Marta om liv, tro og hennes bekjennelse
Marta sa til Jesus: Herre, hadde du vært her, ville min bror ikke ha dødd.
Men også nå vet jeg at alt du ber Gud om, vil Gud gi deg.
Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp igjen.
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.
Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Maria kalles til Jesus og følget følger etter
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og ropte i hemmelighet på søsteren sin Maria: Mesteren er kommet og kaller på deg.
Da hun hørte det, sto hun straks opp og kom til ham.
Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Marias klage, Jesu tårer og folks blandede reaksjoner
Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet,
og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
Jesus gråt.
Da sa jødene: Se hvor høyt han elsket ham!
Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også gjort så denne ikke døde?
Ved graven: steinen fjernes, bønn, og Lasarus kalles ut
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus sier: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sier til ham: Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager.
Jesus sier til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?
Da tok de bort steinen der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
Jeg vet at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står her, sier jeg dette, for at de skal tro at du har sendt meg.
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
Delte reaksjoner: tro og rapportering etter tegnet
Da var det mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, som trodde på ham.
Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.
Rådsmøte: Kaifas’ utsagn og plan om å drepe Jesus
Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet og sa: Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn.
Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både helligstedet vårt og folket vårt.
Men én av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere skjønner ingenting,
og dere tenker ikke på at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, og at hele folket ikke går til grunne.
Dette sa han ikke av seg selv; men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for det folket;
og ikke bare for det folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
Jesus trekker seg tilbake til Efraim med disiplene
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring blant jødene, men dro derfra til et område nær ørkenen, til en by som heter Efraim, og der ble han sammen med disiplene sine.
Påsken nærmer seg; folket leter, og myndighetene vil gripe ham
Jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg.
De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de sto i templet: Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden?
Overprestene og fariseerne hadde dessuten gitt ordre: Hvis noen fikk vite hvor han var, skulle han melde fra, så de kunne gripe ham.