Da Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant og døpte flere disipler enn Johannes.

(selv om Jesus ikke døpte selv, men disiplene hans).

Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Og han måtte reise gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef.

Jakobs brønn var der. Jesus var sliten etter reisen og satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.

(for disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat).

Da sa den samaritanske kvinnen til ham: Hvordan kan du, som er jøde, be meg, en kvinne fra Samaria, om å få drikke? For jødene har ikke omgang med samaritanene.

Jesus svarte: Om du kjente Guds gave, og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.

Kvinnen sa til ham: Herre, du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, han og barna hans og buskapen hans?

Jesus svarte: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vannet jeg vil gi ham, skal bli i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit og hente.

Jesus sa til henne: Gå og hent mannen din, og kom hit.

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du sa rett: Jeg har ingen mann.

For du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann. Der sa du sant.

Kvinnen sa til ham: Herre, jeg forstår at du er en profet.

Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at i Jerusalem er stedet der en bør tilbe.

Jesus sa til henne: Kvinne, tro meg, den time kommer da dere verken på dette fjellet eller i Jerusalem skal tilbe Faderen.

Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for slike tilbedere søker Faderen.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Kvinnen sa til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han fortelle oss alt.

Jesus sa til henne: Det er jeg, han som taler med deg.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?

Så lot kvinnen vannkrukken stå, gikk inn i byen og sa til folkene:

Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort. Skulle vel dette være Kristus?

Da gikk de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Mester, spis.

Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.

Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?

Jesus sa til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og fullføre hans verk.

Sier dere ikke: Det er ennå fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft blikket og se på markene; de står alt hvite til høst.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

For her er dette ordtaket sant: Én sår, og en annen høster.

Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet for. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.

Mange av samaritanene fra den byen kom til tro på ham på grunn av kvinnens ord, som vitnet: Han har sagt meg alt jeg har gjort.

Da samaritanene kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der to dager.

Og mange flere kom til tro på grunn av hans eget ord.

Og de sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke på grunn av det du sa, for vi har selv hørt og vet at han i sannhet er Kristus, verdens Frelser.

Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.

For Jesus selv hadde vitnet at en profet ikke er æret i sitt eget hjemland.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han gjorde i Jerusalem under høytiden; de hadde også vært på høytiden.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Der var en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.

Jesus sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.

Da spurte han dem om hvilken time det var da det begynte å bli bedre med ham. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.

Da skjønte faren at det var i den samme timen da Jesus sa til ham: Sønnen din lever. Og han trodde, han og hele hans hus.

Dette var igjen det andre tegnet Jesus gjorde etter at han var kommet fra Judea til Galilea.