Etter dette dro Jesus over Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der sammen med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, var nær.

Da Jesus løftet blikket og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?

Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.

En av disiplene hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:

Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?

Jesus sa: Få mennene til å sette seg. Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg, omkring fem tusen i tallet.

Jesus tok brødene, og etter å ha takket delte han ut til disiplene, og disiplene delte ut til dem som hadde satt seg; det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.

Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: Samle opp stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.

De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykkene som var blitt til overs fra de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.

Da folk så tegnet Jesus gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

Jesus forsto at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, og han trakk seg igjen tilbake til fjellet, han alene.

Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,

gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene hadde reist av sted alene.

(Det kom likevel andre båter fra Tiberias nær stedet hvor de hadde spist brødet, etter at Herren hadde takket.)

Da folket så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de selv om bord i båter og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

De fant ham på den andre siden av sjøen og sa til ham: Rabbi, når kom du hit?

Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere så tegnene, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. For ham har Faderen, Gud, beseglet.

Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

Jesus svarte: Dette er Guds gjerning: at dere tror på ham som han har sendt.

De sa da til ham: Hvilket tegn gjør du, så vi kan se og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.

Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.

For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

Alt det Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men reise dem opp igjen på den siste dag.

For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Da murret jødene mot ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Hans far og mor kjenner vi. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Jesus svarte dem: Murre ikke dere imellom.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Det står skrevet hos profetene: De skal alle være opplært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv.

Da ble det strid blant jødene, og de sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Uten at dere spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

For mitt kjøtt er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Slik den levende Fader har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke som deres fedre spiste av mannaen og døde. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.

Dette sa han da han underviste i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene hans som hørte det, sa: Dette er harde ord; hvem kan høre på det?

Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret over dette, og han sa til dem: Tar dette anstøt for dere?

Hva da om dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

Og han sa: Derfor sa jeg dere at ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.

Fra da av trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger sammen med ham.

Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?

Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skulle vi gå til? Du har ord om evig liv.

Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.

Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.

Han siktet til Judas Iskariot, Simon sin sønn; for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.