Josefs barns lodd gikk fra Jordan ved Jeriko, til Jerikos vann i øst, inn i ørkenen som stiger opp fra Jeriko, til Betels fjell.

Fra Betel gikk grensen til Lus og videre til arkittenes område ved Atarot.

Så gikk den vestover ned mot jafletittenes grense, til Nedre Bet-Horon og til Geser, og grensen endte ved havet.

Slik tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.

Grensen for Efraims barn etter deres slekter var slik: På østsiden gikk grensen for deres arv fra Atarot-Addar til Øvre Bet-Horon.

Derfra gikk grensen mot havet til Mikmetat på nordsiden; så bøyde den østover til Taanat-Sjilo og gikk forbi det på østsiden til Janoah.

Så gikk den ned fra Janoah til Atarot og til Na'arat, kom til Jeriko og endte ved Jordan.

Fra Tappua gikk grensen vestover til elven Kana, og den endte ved havet. Dette er arven for Efraims stamme etter deres slekter.

Egne byer for Efraims barn lå blant Manasses arv, alle byene med sine landsbyer.

Men de drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; derfor bor kanaaneerne blant efraimittene den dag i dag og gjør pliktarbeid.