Og hele Israels menighet samlet seg i Silo og satte opp møteteltet der. Landet ble underlagt dem.

Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.

Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

Velg ut tre menn fra hver stamme. Jeg vil sende dem av sted; de skal reise gjennom landet og beskrive det etter de arveloddene som tilkommer dem, og så komme tilbake til meg.

De skal dele det i sju deler. Juda skal bli i sitt område i sør, og Josefs hus skal bli i sine områder i nord.

Dere skal altså beskrive landet i sju deler og komme hit til meg med beskrivelsen, så vil jeg kaste lodd for dere her for Herrens, vår Guds, ansikt.

Men levittene får ingen del blant dere, for Herrens prestetjeneste er deres arv. Og Gad, Ruben og halve Manasses stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.

Mennene sto opp og gikk. Josva bød dem som gikk for å beskrive landet: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så vil jeg her i Silo kaste lodd for dere for Herrens ansikt.

Mennene dro av sted, gikk gjennom landet og beskrev det by for by i sju deler i en bok, og så kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.

Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens ansikt. Der delte Josva landet ut til israelittene etter deres inndeling.

Loddet for Benjamins stamme kom ut etter deres familier, og grensen for deres lodd lå mellom Juda-folket og Josefs folk.

Deres grense på nordsiden gikk fra Jordan. Grensen gikk opp langs nordsiden av Jeriko, videre opp gjennom fjellene vestover, og den endte ved ørkenen ved Bet-Aven.

Derfra gikk grensen videre mot Lus, til sørsiden av Lus (det er Betel). Så gikk grensen ned til Atarot-Addar, nær høyden sør for nedre Bet-Horon.

Derfra ble grensen trukket videre og bøyde av mot sør ved den vestlige siden, fra høyden som ligger foran Bet-Horon mot sør, og den endte ved Kirjat-Ba'al (det er Kirjat-Jearim), en by i Juda-folket. Dette var vestsiden.

Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Jearim. Grensen gikk ut mot vest og nådde Neftoa-kilden.

Deretter gikk grensen ned til enden av fjellet som ligger foran Hinnoms sønns dal, ved Refaim-dalen mot nord, og den gikk ned i Hinnom-dalen, til sørsiden av Jebus, og videre ned til En-Rogel.

Så ble den trukket nordover og gikk ut til En-Sjemesj, derfra videre mot Gelilot, som ligger rett imot oppstigningen ved Adummim, og den gikk ned til steinen til Bohan, Rubens sønn.

Derpå gikk den videre langs siden rett imot Araba mot nord og ned til Araba.

Grensen gikk så videre til nordsiden av Bet-Hogla, og grenseutløpene endte ved den nordlige bukten av Saltsjøen, ved den sørlige enden av Jordan. Dette var sørgrensen.

Jordan var østgrensen. Dette var arven til Benjamins stamme, med dens grenser rundt om, etter deres familier.

Byene i Benjamins stamme etter deres familier var: Jeriko, Bet-Hogla og Kesis-dalen,

Bet-Ha-Araba, Semarajim og Betel,

Avvim, Para og Ofra,

Kefar-Haammonai, Ofni og Geba – tolv byer med sine landsbyer.

Gibeon, Rama og Beerot,

Mispa, Kefira og Mosa,

Rekem, Jirpeel og Tarala,

Sela, Elef og Jebus (det er Jerusalem), Gibea og Kirjat – fjorten byer med sine landsbyer. Dette var arven til Benjamins stamme etter deres familier.