Kongene i Kanaan mister motet etter at Herren tørket opp Jordan
Og det skjedde: Da alle amorittenes konger som var vest for Jordan, og alle kanaaneernes konger som bodde ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn, inntil vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ikke mer mot i dem på grunn av Israels barn.
Omskjærelsen gjenopptas i Gilgal og Egypts vanære rulles bort
På den tiden sa Herren til Josva: Lag deg skarpe kniver og omskjær på nytt Israels barn, for annen gang.
Da laget Josva seg skarpe kniver og omskar Israels barn på Forhudshaugen.
Og dette er grunnen til at Josva omskar: Hele folket som kom ut av Egypt – alle mennene, alle stridsmennene – døde i ørkenen på veien, etter at de kom ut av Egypt.
Alle som var kommet ut, var omskåret; men alle som var født i ørkenen underveis, etter at de dro ut av Egypt, dem hadde de ikke omskåret.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Deres barn, som han oppreiste i deres sted, dem omskar Josva; for de var uomskårne, fordi de ikke hadde omskåret dem underveis.
Da de var ferdige med å omskjære hele folket, ble de værende på sine plasser i leiren til de var blitt friske.
Og Herren sa til Josva: I dag har jeg rullet bort fra dere Egypts vanære. Derfor heter stedet Gilgal den dag i dag.
Påske feires i Gilgal; mannaen opphører når de spiser av landet
Israels barn slo leir i Gilgal og holdt påske den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.
De spiste av landets gamle korn dagen etter påsken: usyrede brød og ristet korn, samme dag.
Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.
Herrens hærfører åpenbarer seg for Josva ved Jeriko
Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så, og se: En mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre motstandere?
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.