Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i midianittenes hånd i sju år.

Midianittenes hånd ble sterk mot Israel; på grunn av midianittene gjorde Israels barn seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.

De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza, og lot ikke noe å leve av bli igjen for Israel, verken småfe, storfe eller esler.

For de kom med buskapen og teltene sine, og de var tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall. De kom inn i landet for å ødelegge det.

Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slaveriets hus.

Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.

Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.

Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.

Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.

Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?

Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.

Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.

Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.

Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram.

Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.

Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.

Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.

Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Jahve-Sjalom. Det står der til denne dag i Ofra, hos abiesrittene.

Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.

Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det rette stedet. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du skal hogge ned.

Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.

Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, se, da var Ba’als alter revet ned, Asjera-pålen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.

De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.

Da sa mennene i byen til Joas: Før sønnen din ut, så han kan dø, fordi han har revet ned Ba’als alter og hugget ned Asjera-pålen som sto ved siden av.

Men Joas sa til alle som sto imot ham: Vil dere føre sak for Ba’al? Vil dere redde ham? Den som vil føre sak for ham, skal bli drept mens det ennå er morgen. Hvis han er en gud, får han føre sak for seg selv, siden noen har revet ned alteret hans.

Derfor kalte han ham den dagen Jerubba’al og sa: La Ba’al føre sak mot ham, fordi han har revet ned alteret hans.

Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.

Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.

Han sendte bud gjennom hele Manasse; også de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å slutte seg til ham.

Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.

Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.

Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.