Herren talte til Moses og Aron og sa:

Når en mann får på huden en hevelse, en skorpe eller en lys flekk, og det på huden ser ut som en plage av spedalskhet, skal han føres til presten Aron eller til en av sønnene hans, prestene.

Presten skal se på plagen på huden. Hvis hårene i plagen har blitt hvite, og plagen ser dypere ut enn huden, er det spedalskhet. Presten skal se på ham og erklære ham uren.

Hvis den lyse flekken på huden er hvit, men ikke ser dypere ut enn huden, og hårene ikke er blitt hvite, skal presten sette ham i isolasjon i sju dager.

På den sjuende dagen skal presten se på ham igjen. Hvis plagen etter synet å dømme står i ro og ikke har bredt seg på huden, skal presten sette ham i isolasjon sju dager til.

På den sjuende dagen skal presten se på ham en gang til. Hvis plagen er noe mørk og ikke har bredt seg på huden, skal presten erklære ham ren; det er bare en skorpe. Han skal vaske klærne sine og være ren.

Men hvis skorpen brer seg mye på huden etter at presten har erklært ham ren, skal han vises for presten igjen.

Og hvis presten ser at skorpen brer seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er spedalskhet.

Når noen har en plage av spedalskhet, skal han føres til presten.

Presten skal se på ham, og hvis hevelsen på huden er hvit, hårene har blitt hvite, og det i hevelsen er levende, rå hud,

da er det gammel spedalskhet i huden hans. Presten skal erklære ham uren og skal ikke sette ham i isolasjon, for han er uren.

Hvis spedalskheten bryter ut og brer seg på huden, og den dekker hele huden på den som har plagen, fra hodet til foten, uansett hvor presten ser,

da skal presten undersøke, og hvis spedalskheten har dekket hele kroppen, skal han erklære ham ren som har plagen; alt er blitt hvitt. Han er ren.

Men når det viser seg rå hud hos ham, er han uren.

Presten skal se på den rå huden og erklære ham uren; for den rå huden er uren. Det er spedalskhet.

Men hvis den rå huden igjen blir forvandlet og blir hvit, skal han komme til presten.

Presten skal se på ham, og hvis plagen er blitt hvit, skal presten erklære ham ren som har plagen; han er ren.

Hvis det i huden oppstår en byll som blir helbredet,

og det på stedet etter byllen er en hvit hevelse eller en lys flekk, hvit og noe rødlig, og det blir vist til presten,

og presten ser at den ser dypere ut enn huden og at hårene der er blitt hvite, skal presten erklære ham uren; det er en plage av spedalskhet som har brutt fram fra byllen.

Men hvis presten ser på det, og det ikke er hvitt hår der, og det ikke ser dypere ut enn huden, men er noe mørkt, skal presten sette ham i isolasjon i sju dager.

Hvis det brer seg mye på huden, skal presten erklære ham uren; det er en plage.

Men hvis den lyse flekken blir stående på stedet og ikke brer seg, er det en arrdannelse etter byllen, og presten skal erklære ham ren.

Eller hvis det på huden er et brannsår, og det levende, rå kjøttet som er brent, får en hvit, lys flekk, noe rødlig eller hvit,

og presten ser på det, og håret i den lyse flekken har blitt hvitt, og det ser dypere ut enn huden, da er det spedalskhet som har brutt fram av brannsåret. Presten skal derfor erklære ham uren; det er spedalskhetens plage.

Men hvis presten ser på det, og det ikke er hvitt hår i den lyse flekken, og det ikke er dypere enn den andre huden, men er noe mørkt, skal presten sette ham i isolasjon i sju dager.

På den sjuende dagen skal presten se på ham, og hvis det har bredt seg mye på huden, skal presten erklære ham uren; det er spedalskhetens plage.

Men hvis den lyse flekken blir stående på stedet og ikke brer seg på huden, men er noe mørk, er det en hevelse etter brannsåret. Presten skal erklære ham ren, for det er en betennelse etter brann.

Når en mann eller en kvinne har en plage på hodet eller i skjegget,

skal presten se på plagen. Hvis den ser dypere ut enn huden, og det er gult, tynt hår i den, skal presten erklære ham uren; det er tørr skurv, en slags spedalskhet på hodet eller i skjegget.

Men hvis presten undersøker skurven og den ikke ser dypere ut enn huden, og det ikke er svart hår i den, skal presten sette den som har skurven, i isolasjon i sju dager.

På den sjuende dagen skal presten se på plagen, og hvis skurven ikke har bredt seg, det ikke er gult hår i den, og skurven ikke ser dypere ut enn huden,

skal han barbere seg, men han skal ikke barbere selve skurven. Presten skal sette den som har skurven, i isolasjon i ytterligere sju dager.

På den sjuende dagen skal presten se på skurven, og hvis den ikke har bredt seg på huden og ikke ser dypere ut enn huden, skal presten erklære ham ren. Han skal vaske klærne sine og være ren.

Men hvis skurven brer seg mye på huden etter at han er blitt renset,

skal presten se på ham, og hvis skurven har bredt seg på huden, skal presten ikke lete etter gult hår; han er uren.

Men hvis skurven står stille for hans øyne, og det har vokst opp svart hår i den, er skurven blitt frisk. Han er ren, og presten skal erklære ham ren.

Når en mann eller en kvinne har lyse flekker på huden, hvite lyse flekker,

skal presten se på dem, og hvis flekkene på huden er mørkhvite, er det en fregneflek som vokser på huden; vedkommende er ren.

En mann som har mistet håret på hodet, er skallet; han er likevel ren.

Og den som har mistet håret fra den delen av hodet som vender mot ansiktet, er skallet i pannen; likevel er han ren.

Men hvis det på den skallede isse eller den skallede pannen er et hvitt, rødlig sår, er det spedalskhet som har brutt fram på den skallede isse eller pannen.

Presten skal se på det, og hvis hevelsen av såret er hvit og rødlig på den skallede isse eller i pannen, slik spedalskhet viser seg på hud,

er han en spedalsk mann; han er uren. Presten skal erklære ham fullstendig uren; plagen sitter i hodet.

Den spedalske som har plagen, skal ha klærne sine sønderrevne, hodet bart, dekke til overleppen og rope: Uren! Uren!

Så lenge plagen er i ham, skal han være uren; han er uren. Han skal bo alene; utenfor leiren skal han ha sitt bosted.

Også plagget som det er spedalskhet i, enten det er et ullplagg eller et linklede,

enten i renningen eller i innslaget, av lin eller ull, enten i et skinn eller i noe som er laget av skinn,

og hvis plagen er grønnlig eller rødlig i plagget eller i skinnet, enten i renningen eller i innslaget eller i noe av skinn, er det en spedalskhetsplage, og det skal vises til presten.

Presten skal se på plagen og sette det som har plagen, i karantene i sju dager.

På den sjuende dagen skal han se på plagen. Hvis plagen har bredt seg i plagget, enten i renningen eller i innslaget, eller i et skinn eller i noe som er laget av skinn, er plagen en tærende spedalskhet; den er uren.

Han skal derfor brenne plagget, enten det gjelder renning eller innslag, i ull eller i lin, eller noe av skinn som plagen er i; for det er en tærende spedalskhet. Det skal brennes i ild.

Men hvis presten ser at plagen ikke har bredt seg i plagget, enten i renningen eller i innslaget eller i noe av skinn,

da skal presten befale at de vasker det som plagen er i, og han skal sette det i karantene sju dager til.

Etter at det er vasket, skal presten se på plagen. Hvis plagen ikke har skiftet farge og ikke har bredt seg, er det urent; det skal brennes i ild. Det tærer i dypet, enten på vrangsiden eller på rettsiden.

Men hvis presten ser at plagen er noe mørk etter at det er vasket, skal han rive den ut av plagget eller av skinnet, av renningen eller av innslaget.

Og hvis den viser seg igjen i plagget, enten i renningen eller i innslaget eller i noe av skinn, er det en spredende plage. Det som plagen er i, skal brennes med ild.

Men plagget, enten renning eller innslag, eller hva det enn er av skinn, som blir vasket,—hvis plagen er borte fra det, da skal det vaskes for annen gang og bli rent.

Dette er loven om spedalskhetsplagen i et ull- eller linklede, enten i renning eller innslag eller i noe av skinn, for å erklære det rent eller for å erklære det urent.