Herren talte til Moses på fjellet Sinai og sa:

Si til Israels barn: Når dere kommer inn i landet jeg gir dere, skal landet holde sabbat for Herren.

Seks år skal du så åkeren din, og seks år skal du beskjære vingården din og ta inn frukten.

Men i det sjuende året skal landet ha en sabbatshvile, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vingården din.

Det som vokser av seg selv fra din høst, skal du ikke høste, og druene fra de upleide vinrankene dine skal du ikke samle inn. For det er et hvileår for landet.

Det landet gir i sabbatsåret, skal være mat for dere – for deg og slaven din og slavekvinnen din, for leiearbeideren din og for innflytteren som bor hos deg,

og for buskapen din og for dyrene som er i landet ditt; all avlingen derfra skal være mat.

Du skal telle sju sabbatsår for deg, sju ganger sju år. Tiden for de sju sabbatsårene skal bli ni og førti år.

Da skal du la jubelårets horn lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden. På forsoningsdagen skal dere la hornet lyde over hele landet deres.

Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle dets innbyggere. Det skal være et jubelår for dere. Hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.

Dette femtiende året skal være et jubelår for dere. Dere skal ikke så, dere skal ikke høste det som vokser av seg selv, og dere skal ikke samle druene fra de upleide vinrankene.

For det er jubelåret; det skal være hellig for dere. Dere skal spise av det landet bærer ute på marken.

I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.

Når du selger noe til din neste, eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke utnytte hverandre.

Du skal kjøpe av din neste etter tallet på år etter jubelåret, og han skal selge til deg etter tallet på avlingsår.

Jo flere år, desto høyere pris; jo færre år, desto lavere pris. For det er antallet avlingsår han selger til deg.

Dere skal derfor ikke utnytte hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.

Dere skal gjøre etter mine lover og holde mine forskrifter og gjøre dem, så skal dere bo trygt i landet.

Landet skal gi sin frukt, og dere skal spise dere mette og bo der trygt.

Og hvis dere sier: Hva skal vi spise det sjuende året? Se, vi kan jo ikke så eller ta inn vår avling,

da skal jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, og det skal gi avling for tre år.

I det åttende året skal dere så, og dere skal fortsatt spise av den gamle avlingen til det niende året; til den nye avlingen kommer inn, skal dere spise av det gamle forrådet.

Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.

I hele landet dere eier, skal dere ha en innløsningsrett for jorden.

Hvis din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren har solgt.

Og hvis mannen ikke har noen som kan løse det inn, men selv får midler til å løse det,

da skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende beløpet til den han solgte til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

Men hvis han ikke har midler til å betale det tilbake, skal det som er solgt, forbli i hånden på den som kjøpte det, til jubelåret. I jubelåret skal det gå tilbake, og han skal vende tilbake til sin eiendom.

Hvis en mann selger et bolighus i en by med mur, kan han løse det inn innen et helt år etter at det er solgt; innen ett helt år kan han løse det inn.

Men blir det ikke løst inn innen et helt år, skal huset som er i den murte byen, forbli endelig hos kjøperen gjennom hans slekter; det skal ikke gå tilbake i jubelåret.

Men husene i landsbyer som ikke har mur rundt seg, skal regnes som markene på landet; de kan løses inn, og i jubelåret skal de gå tilbake.

Når det gjelder levittenes byer og husene i byene som er deres eiendom, kan levittene løse dem inn når som helst.

Og om noen kjøper noe av levittene, skal huset som ble solgt, og byen som er hans eiendom, gå tilbake i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.

Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.

Hvis din bror blir fattig og ikke kan klare seg hos deg, skal du støtte ham – også om han er en fremmed eller en innflytter – så han kan leve sammen med deg.

Ta ikke rente eller fortjeneste av ham, men frykt din Gud, så din bror kan leve sammen med deg.

Du skal ikke låne ham penger mot rente eller gi ham mat for å kreve mer tilbake.

Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kanaans land og være deres Gud.

Hvis din bror som bor hos deg blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som slave.

Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter, og han skal tjene hos deg til jubelåret.

Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.

For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som slaver.

Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.

De slavene, både menn og kvinner, som du skal ha, skal være fra de folkeslagene som er rundt dere; av dem kan dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.

Også av barna til innflytterne som bor hos dere, kan dere kjøpe, og av familiene deres som er hos dere, som de har fått i landet deres. De skal være deres eiendom.

Dere kan ta dem som arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem. Dem kan dere ha som slaver for alltid. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over den andre.

Hvis en innflytter eller fremmed ved din side blir rik, og din bror som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller innflytteren ved deg, eller til en slektsgren av den fremmedes familie,

så kan han bli løst fri etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham fri,

eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham fri, eller en som er nær slekt av hans familie kan løse ham fri. Eller hvis han får midler, kan han løse seg selv fri.

Han skal gjøre opp med den som kjøpte ham, fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for hans salg skal beregnes etter antallet år; det skal være for ham som for en leiearbeider.

Er det mange år igjen, skal han etter forholdet til årene betale tilbake en del av løsepengene av det beløpet han ble kjøpt for.

Er det bare få år igjen til jubelåret, skal han beregne det med ham; etter antallet år skal han betale løsepengene.

Som en leiearbeider år for år skal han være hos ham, og den andre skal ikke herske med hardhet over ham foran dine øyne.

Blir han ikke løst fri ved disse midlene, skal han gå fri i jubelåret, både han og barna hans med ham.

For for meg er Israels barn tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.