Da han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise på sabbaten, holdt de øye med ham.

Og se, der var en mann foran ham som hadde vannsyke.

Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?

Men de tidde. Da tok han mannen til seg, helbredet ham og lot ham gå.

Og han sa til dem: Hvem av dere, om et esel eller en okse faller i en brønn, vil ikke straks dra den opp, selv om det er sabbat?

De kunne ikke svare ham på dette.

Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:

Når du blir bedt i bryllup av noen, sett deg ikke på den øverste plassen, ellers kan det være at en mer fremstående enn deg er innbudt,

og han som innbød både deg og ham, kommer og sier til deg: Gi denne mannen plass! Da må du skamfullt gå og ta den nederste plassen.

Men når du blir bedt, gå og sett deg på den nederste plassen. Når så han som innbød deg kommer, skal han si: Venn, sett deg høyere opp! Da vil du bli æret i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.

Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.

Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.

Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; men du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.

Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han: Salig er den som får spise i Guds rike.

Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.

Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.

Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.

En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem. Vær så snill å holde meg unnskyldt.

En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.

Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.

Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.

Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:

Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og kone og barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

Hvem av dere som har tenkt å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnadene, om han har nok til å fullføre?

Ellers kan det hende at når han har lagt grunnmuren og ikke er i stand til å fullføre, begynner alle som ser det å håne ham

og sier: Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre.

Eller hvilken konge som vil dra i krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og overveier om han med ti tusen kan møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?

Hvis ikke, sender han utsendinger mens den andre ennå er langt borte, og ber om fredsvilkår.

På samme måte: Ingen av dere kan være min disippel hvis han ikke gir avkall på alt han eier.

Salt er godt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal en da salte med?

Det duger verken til jorden eller til gjødselhaugen; folk kaster det ut. La den som har ører, høre!