Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.

Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.

Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.

Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.

Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er i omgang med sine egne klokere enn lysets barn.

Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.

Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urett i det minste, er også urett i mye.

Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?

Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer; han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og hånte ham.

Da sa han til dem: Dere er slike som vil rettferdiggjøre dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres; for det som er høyt aktet blant mennesker, er avskyelig for Gud.

Loven og profetene gjaldt fram til Johannes; siden den tid blir Guds rike forkynt, og alle trenger seg inn i det.

Det er lettere at himmel og jord forgår enn at en eneste tøddel av loven faller bort.

Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overdådighet hver dag.

Og en tigger ved navn Lasarus var lagt ved porten hans, full av sår.

Han ønsket å få spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord; ja, hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at tiggeren døde og ble båret av engler til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.

I dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.

Da ropte han: Far Abraham, miskunn deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min, for jeg pines i denne flammen.

Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.

Og dessuten er det satt en stor kløft mellom oss og dere, så de som vil gå herfra til dere, ikke kan det, og heller ikke noen derfra kan komme over til oss.

Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre. La ham vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinefulle stedet.

Abraham sa til ham: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.

Han sa: Nei, far Abraham, men kommer det en til dem fra de døde, vil de omvende seg.

Men han sa til ham: Hører de ikke på Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om så en står opp fra de døde.