Det nærmet seg de usyrede brøds høytid, som kalles påske.

Og øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å finne en måte å få ham drept på, for de fryktet folket.

Da kom Satan inn i Judas, som hadde tilnavnet Iskariot, en av de tolv.

Han gikk av sted og snakket med øversteprestene og offiserene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

De ble glade og lovte å gi ham penger.

Han gikk med på det og lette etter en anledning til å forråde ham til dem uten at folkemengden var til stede.

Så kom dagen for de usyrede brøds høytid, da påskelammet skulle slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes og sa: Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise.

De spurte: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?

Han sa til dem: Se, når dere går inn i byen, vil en mann møte dere med en vannkrukke. Følg ham inn i huset han går inn i.

Og dere skal si til huseieren: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

Han vil vise dere en stor sal ovenpå, ferdig til bruk. Der skal dere gjøre i stand.

De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da timen var kommet, satte han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.

Han sa til dem: Jeg har inderlig ønsket å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg må lide.

For jeg sier dere: Jeg skal ikke mer spise det før det får sin oppfyllelse i Guds rike.

Han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Han tok et brød, takket, brøt det og ga det til dem og sa: Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.

På samme måte tok han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg på bordet.

For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!

Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.

Det ble også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Han sa til dem: Kongene blant hedningene hersker over dem, og de som har myndighet over dem, kalles velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som er leder, som en som tjener.

For hvem er størst, den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.

Dere er de som har holdt ut sammen med meg i prøvelsene mine.

Og jeg overdrar dere et rike, slik min Far har overdratt det til meg,

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere, for å sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.

Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung og veske og sandaler, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.

Da sa han til dem: Men nå, den som har en pung, ta den med, og likeså en veske. Og den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg ett.

For jeg sier dere at dette som står skrevet, må oppfylles på meg: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som gjelder meg, går mot sin fullendelse.

De sa: Herre, se, her er to sverd. Han sa til dem: Det er nok.

Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.

Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.

Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

Og en av dem slo til tjeneren til øverstepresten og skar av hans høyre øre.

Men Jesus svarte: La det være nok! Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.

Så sa Jesus til øversteprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste som var kommet imot ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?

Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og da la dere ikke hånd på meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.

En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved ilden, så nøye på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham.

Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

Omtrent en time senere forsikret en annen: Helt sikkert, denne var også med ham, for han er en galileer.

Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.

Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Og han gikk ut og gråt bittert.

Mennene som holdt Jesus, hånte ham og slo ham.

De bandt for øynene hans, slo ham i ansiktet og sa: Profetér! Hvem var det som slo deg?

Og mange andre bespottelige ting sa de mot ham.

Straks det ble dag, samlet folkets eldste seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet.

De sa: Er du Messias? Si det til oss! Han svarte dem: Sier jeg det til dere, vil dere ikke tro,

og spør jeg, vil dere ikke svare meg eller la meg gå.

Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds høyre hånd.

Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier at jeg er det.

De sa: Hva trenger vi flere vitner til? Vi har selv hørt det av hans egen munn.