På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.

De fant steinen rullet bort fra graven.

De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.

Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.

Da husket de hans ord.

Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

Det var Maria Magdalena, og Johanna, og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

Men det de sa, ble for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.

Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som heter Emmaus, omkring seksti stadier fra Jerusalem.

De snakket sammen om alt det som hadde hendt.

Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.

Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.

Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?

Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

og hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham til å bli dømt til døden, og de korsfestet ham.

Vi hadde håpet at det var han som skulle forløse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden dette hendte.

Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,

og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.

Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!

Måtte ikke Messias lide dette og deretter gå inn til sin herlighet?

Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham.

De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.

Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.

Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba velsignelsen, brøt det og gav dem.

Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.

De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?

I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,

som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.

Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?

Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

Så viste han dem hendene og føttene sine.

Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

De gav ham et stykke stekt fisk og en honningkake.

Han tok det og spiste mens de så på.

Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere: at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene.

Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.

Og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem.

Dere er vitner om dette.

Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men bli i byen Jerusalem til dere blir kledd med kraft fra det høye.

Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.

De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i tempelet og priste og lovet Gud. Amen.