Han brøt opp derfra og kom til områdene i Judea på den andre siden av Jordan. Folk samlet seg igjen om ham, og som han pleide, underviste han dem igjen.

Da kom fariseerne til ham og spurte: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone? De ville sette ham på prøve.

Han svarte dem: Hva befalte Moses dere?

De sa: Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og sende henne bort.

Da sa Jesus til dem: På grunn av deres harde hjerter skrev han dere denne forskriften.

Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.

Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,

og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.

Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.

I huset spurte disiplene ham igjen om dette.

Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene snakket strengt til dem som bar dem fram.

Men da Jesus så det, ble han opprørt og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til.

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Og han tok dem opp i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

Da han igjen skulle legge ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.

Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, du skal hedre din far og din mor.

Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.

Da så Jesus på ham og fikk ham kjær, og han sa: Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du har og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp korset og følg meg.

Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.

Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig skal det ikke være for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!

Disiplene ble forundret over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: Barn, hvor vanskelig er det ikke for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

De ble da enda mer forundret og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for hos Gud er alt mulig.

Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

Jesus sa: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld:

som ikke skal få hundrefold igjen nå i denne tiden: hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer, sammen med forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,

Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

og de skal håne ham og hudstryke ham, spytte på ham og drepe ham, og på den tredje dag skal han stå opp igjen.

Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber om.

Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

De sa til ham: La oss få sitte, en ved din høyre og den andre ved din venstre side, i din herlighet.

Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?

De sa til ham: Det kan vi. Jesus sa til dem: Dere skal nok drikke det begeret jeg drikker, og med den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt.

Men å sitte ved min høyre og ved min venstre side er ikke min sak å gi; det skal gis til dem som det er gjort i stand for.

Da de ti hørte dette, ble de forarget på Jakob og Johannes.

Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at de som blir regnet som herskere over hedningene, er herrer over dem, og deres store håndhever makt over dem.

Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener,

og den blant dere som vil være den fremste, skal være alles tjener.

For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

Så kom de til Jeriko. Da han gikk ut av Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt den blinde Bartimeus, Timaeus' sønn, ved veien og tigget.

Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

Jesus stanset og befalte at han skulle bli ropt på. De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.

Han kastet kappen fra seg, sprang opp og kom til Jesus.

Jesus tok til orde og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Mester, at jeg må få synet.

Jesus sa til ham: Gå! Din tro har gjort deg frisk. Straks fikk han synet og fulgte Jesus på veien.