Markus 11:8
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.
Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.
Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar greiner fra trærne og strødde dem ut på veien.
Many people spread their garments on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
Men Mange bredte deres Klæder paa Veien, men Andre huggede Grene af Træerne og strøede paa Veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange bredte sine klær utover veien, og andre hogde grener fra trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches from the trees, and spread them in the way.
Mange spredte klærne sine på veien, mens andre hogg grener fra trærne og la dem på veien.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien; andre spredde grener som de hadde skåret fra markene.
Og mange bredte klærne sine utover veien, mens andre skar grener fra markene og la dem ut.
And many sprede there garmetes in the waye. Other cut doune brauches of the trees and strawed them in ye waye.
But many spred their garmetes in the waye: some cut downe braunches fro the trees, and strowed the in the waye.
And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, & strawed them in the way.
And many spred their garmentes in the way: Other cut downe braunches of the trees, & strawed the in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed [them] in the way.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
Many spread their cloaks on the road and others spread branches they had cut in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
2og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et esel bundet og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg.
3Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks la dem gå.
4Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, sagtmodig, ridende på et esel, på en fole, en eselfole.
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.
7De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg opp.
8En veldig stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien. Andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.
9Folkemengdene som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10Da han kom inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.
2Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Idet dere går inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, som ingen noen gang har sittet på. Løs den og før den hit.
3Og om noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? skal dere si: Herren trenger den, så vil han straks sende den hit.
4De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ute, på et sted der to veier møttes, og de løste den.
5Da sa noen av dem som sto der: Hva er det dere gjør, siden dere løser folen?
6De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
7De førte folen til Jesus, la kappene sine på den, og han satte seg på den.
34De svarte: Herren trenger det.
35De førte det til Jesus, la kappene sine på føllet og lot Jesus sette seg opp.
36Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.
37Da han nærmet seg, like ved nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!
9Både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet være vår far Davids rike som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
11Han kom inn i Jerusalem og inn i tempelet. Da han hadde sett seg om over alt, og det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania sammen med de tolv.
12Dagen etter, da den store folkemengden som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem,
13tok de palmegreiner, gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet være Israels konge som kommer i Herrens navn!
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.
16Dette forsto ikke disiplene hans til å begynne med. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette mot ham.
17De kledde ham i purpur, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans,
18og begynte å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»
28Da han hadde sagt dette, gikk han foran dem og dro opp til Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene
30og sa: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer inn i den, skal dere finne et eselføll som står bundet, som ingen noen gang har sittet på. Løs det, og før det hit.
28De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.
29De flettet en krone av torner, satte den på hodet hans, ga ham et rør i høyre hånd, falt på kne for ham og hånte ham og sa: 'Vær hilset, jødenes konge!'
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så det underfulle han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de svært forarget.
15De kom så til Jerusalem. Han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet. Han veltet bordene til pengevekslerne og setene til dem som solgte duer,
2Soldatene flettet en tornekrone og satte den på hodet hans, og de kledde ham i en purpurkappe.
3Og de sa: Vær hilset, jødenes konge! Og de slo ham med hendene.
9Bryt ut i stor glede, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og med frelse; ydmyk og ridende på et esel, på en fole, en esels unge.
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
20Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham purpuren og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
15Og at de skulle kunngjøre og rope ut i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut til fjellet og hent oljekvister, furukvister, myrtegreiner, palmegreiner og greiner av tett løvtrær, for å lage løvhytter, slik det står skrevet.
15Han flettet en svepe av små tau og drev dem alle ut av templet, både sauene og oksene. Han helte ut pengevekslernes penger og veltet bordene.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
31Da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham, kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.