Tidlig om morgenen holdt øversteprestene rådslagning med de eldste og de skriftlærde og hele rådet; de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»

Øversteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.

Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.»

Men Jesus svarte fortsatt ikke noe, så Pilatus undret seg.

Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.

Det var en som het Barabbas, som satt fengslet sammen med opprørere; de hadde begått mord i opprøret.

Folkemengden kom fram og begynte, med høye rop, å be Pilatus gjøre som han pleide for dem.

Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?»

For han skjønte at det var av misunnelse øversteprestene hadde overgitt ham.

Men øversteprestene hisset opp folket til heller å be om at Barabbas skulle løslates for dem.

Pilatus tok igjen til orde og sa: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»

De ropte igjen: «Korsfest ham!»

Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»

Pilatus ville gjøre folket til lags; han løslot derfor Barabbas for dem, og etter å ha latt Jesus piske, overga han ham til å bli korsfestet.

Soldatene førte ham bort inn i residensen, som kalles pretoriet, og de kalte sammen hele vaktstyrken.

De kledde ham i purpur, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans,

og begynte å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»

De slo ham i hodet med et rør, spyttet på ham og bøyde knærne og hyllet ham.

Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham purpuren og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

De tvang en mann som het Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, som kom inn fra landet, til å bære korset hans.

De førte ham til stedet Golgata, det betyr Hodeskallestedet.

De rakte ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot det.

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle ta.

Det var den tredje time, og de korsfestet ham.

Påskriften over anklagen mot ham lød: JØDENES KONGE.

Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre side og en på hans venstre.

Da ble Skriften oppfylt, som sier: 'Han ble regnet blant lovbrytere.'

De som gikk forbi, spottet ham; de ristet på hodet og sa: «Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,

frels deg selv og kom ned fra korset!»

På samme måte sa også øversteprestene hånlig seg imellom sammen med de skriftlærde: «Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse.»

«La Messias, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro.» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Da den sjette time kom, ble det mørke over hele landet til den niende time.

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabaktani?» — det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noen av dem som sto der, sa da de hørte det: «Se, han roper på Elia.»

En løp og fylte en svamp med sur vin, satte den på et rør og rakte ham å drikke, og sa: «La ham være! La oss se om Elia kommer og tar ham ned.»

Men Jesus ropte med høy røst og åndet ut.

Forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst.

Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og åndet ut, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»

Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på; blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome.

Disse hadde også fulgt ham da han var i Galilea og tjent ham; og mange andre kvinner hadde kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Det var allerede blitt kveld, siden det var forberedelsesdag — det vil si dagen før sabbaten.

Da kom Josef fra Arimatea, et ansett medlem av Rådet som også ventet på Guds rike. Han tok mot til seg, gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.

Pilatus undret seg over at han alt var død, og han tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.

Da han fikk det bekreftet av offiseren, ga han kroppen til Josef.

Josef kjøpte fint linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.

Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.