Ti jomfruer forbereder seg; noen uten olje, alle sovner

1

Da skal himmelriket lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

2

Fem av dem var kloke, og fem var tåpelige.

3

De tåpelige tok lampene, men tok ikke med seg olje.

4

Men de kloke tok med seg olje i kar sammen med lampene sine.

5

Da brudgommen lot vente på seg, døste de alle og sovnet.

Midnattsropet vekker dem; de tåpelige mangler olje

6

Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.

7

Da sto alle jomfruene opp og gjorde lampene i stand.

8

Og de tåpelige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er sloknet.

9

Men de kloke svarte: Nei, for da blir det ikke nok til oss og dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp selv.

Brudgommen kommer; døren stenges; formaning til å våke

10

Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.

11

Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss.

12

Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.

13

Vær derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.

En mann betror talenter; to investerer, en graver ned

14

For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.

15

Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, hver etter hans evne. Så reiste han straks bort.

16

Han som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og drev handel med dem og tjente fem til.

17

På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.

18

Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.

Herren gjør opp regnskap; de trofaste belønnes med glede

19

Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.

20

Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.

21

Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.

22

Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, du overlot meg to talenter; se, jeg har tjent to til.

23

Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.

Den tredje forklarer frykt; herren avslører latskap og krav

24

Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.

25

Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.

26

Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.

27

Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.

Talentet tas fra ham; prinsipp og dom uttales

28

Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.

29

For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

30

Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Menneskesønnen troner og skiller folkeslag som sauer og geiter

31

Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle de hellige englene med ham, da skal han sette seg på sin herlighets trone.

32

Alle folkeslag skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene.

33

Han skal sette sauene på sin høyre side og geitene på den venstre.

De på høyre velsignes for barmhjertige handlinger

34

Da skal kongen si til dem på sin høyre side: Kom, dere som er velsignet av min Far, ta i arv riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

35

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var en fremmed, og dere tok meg inn.

36

Jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.

De rettferdiges undring; kongen identifiserer seg med de minste

37

Da skal de rettferdige svare ham: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?

38

Når så vi deg som en fremmed og tok deg inn, eller naken og kledde deg?

39

Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?

40

Og kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.

De på venstre dømmes for forsømt omsorg

41

Så skal han også si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.

42

For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;

43

jeg var en fremmed, og dere tok meg ikke inn; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.

Protest og svar; endelig skjebne: straff og liv

44

Da skal også de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?

45

Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.

46

Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.