I de dager stod Døperen Johannes fram og forkynte i ørkenen i Judea.

Han sa: Vend om, for himmelriket er kommet nær.

For det er om ham profeten Jesaja har talt: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.

Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte om livet; maten hans var gresshopper og villhonning.

Da dro folk ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og hele området omkring Jordan.

Og de lot seg døpe av ham i Jordan mens de bekjente sine synder.

Men da han så mange fariseere og saddukeere komme til dåpen hans, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?

Bær da frukt som er omvendelsen verdig.

Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen grundig og samle kornet sitt i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slukkes.

Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.

Men Johannes ville hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?

Men Jesus svarte: La det skje nå. For slik er det riktig av oss å oppfylle all rettferdighet. Da lot han det skje.

Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd komme ned som en due og senke seg over ham.

Og se, en røst fra himmelen sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.