Hør nå hva Herren sier: Reis deg, gå i rette med fjellene, la åsene høre din stemme.

Hør, dere fjell, Herrens sak, ja, dere faste grunnvoller for jorden! For Herren har en sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.

Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!

For jeg førte deg opp fra landet Egypt og fridde deg ut av slavenes hus; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

Mitt folk, husk nå hva Balak, Moabs konge, la opp til, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham – fra Sjittim til Gilgal – så dere kan kjenne Herrens rettferdige gjerninger.

Hvordan skal jeg tre fram for Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?

Har Herren behag i tusener av værer, i titusenvis av bekker av olje? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av mitt legeme for min sjels synd?

Han har kunngjort deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske miskunn og vandre ydmykt med din Gud?

Herrens røst roper til byen, og den som har visdom, frykter ditt navn. Hør på staven og på ham som har utpekt den.

Finnes det ennå ondskapens skatter i den ugudeliges hus, og det uriktige, knappe målet som er avskyelig?

Skal jeg anse som ren den som bruker urettferdige vekter og har en pung med falske lodd?

For de rike der er fulle av vold, og innbyggerne taler løgn; de har en svikefull tunge i munnen.

Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.

Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.

Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; du skal presse søtmost, men du skal ikke drikke vin.

For Omris forskrifter blir fulgt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere vandrer etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark, og innbyggerne til noe folk piper hånlig av. Derfor skal dere bære mitt folks spott.