Utsagnet om Ninive. Boken med synet til Nahum, Elkosjitten.

Gud er nidkjær, og Herren tar hevn; Herren tar hevn og er full av harme; Herren vil hevne seg på sine motstandere, og han holder sin vrede i beredskap mot sine fiender.

Herren er sen til vrede og stor i kraft, men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Herren har sin vei i virvelvinden og stormen, og skyene er støvet under hans føtter.

Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.

Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.

Herren er god, en sterk borg på trengselens dag; han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

Men med en overveldende flom vil han gjøre ende, fullstendig ende, på stedet, og mørket skal forfølge hans fiender.

Hva pønsker dere mot Herren? Han skal gjøre en fullstendig ende; ulykken skal ikke reise seg en annen gang.

For selv om de er sammenfiltret som torner og drukne som drankere, skal de bli fortært som knusktørr halm.

Fra deg er det kommet en som legger onde planer mot Herren, en ond rådgiver.

Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.

For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.

Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.

Se, over fjellene kommer føttene til ham som bringer godt budskap, som forkynner fred! Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter! For den lovløse skal ikke lenger dra gjennom deg; han er fullstendig utryddet.