Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen, i den første måneden i det andre året etter at de var kommet ut av landet Egypt, og sa:

La også israelittene holde påskehøytiden til fastsatt tid.

På den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den til fastsatt tid; etter alle forskrifter og ritualer for den skal dere holde den.

Og Moses sa til israelittene at de skulle holde påskehøytiden.

Og de holdt påskehøytiden på den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, i Sinai-ørkenen. Etter alt det Herren hadde befalt Moses, gjorde israelittene.

Men det var noen menn som var blitt urene ved et lik, slik at de ikke kunne holde påskehøytiden den dagen. De kom fram for Moses og for Aron den dagen.

Og de mennene sa til ham: Vi er urene ved et lik. Hvorfor skal vi holdes tilbake, så vi ikke kan bære fram Herrens offergave til fastsatt tid blant israelittene?

Moses sa til dem: Vent, så vil jeg høre hva Herren vil befale om dere.

Da talte Herren til Moses og sa:

Si til israelittene: Om noen av dere eller av deres etterkommere er urene på grunn av et lik, eller er på en reise langt borte, skal han likevel holde påske for Herren.

På den fjortende dagen i den andre måneden, om kvelden, skal de holde den og spise den med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe av den bli igjen til morgenen, og de må ikke bryte noe ben på den. Etter alle påskeforskriftene skal de holde den.

Men den som er ren og ikke er på reise og likevel lar være å holde påskehøytiden, han skal utryddes fra sitt folk, fordi han ikke bar fram Herrens offergave til fastsatt tid. Den mannen skal bære sin synd.

Og dersom en fremmed som bor hos dere, vil holde påske for Herren, skal han gjøre det etter påskens forskrift og ordning. Dere skal ha én og samme forskrift, både for den fremmede og for den som er født i landet.

Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.

Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.

Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.

På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, ble de liggende i leir.

Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp.

Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.

Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.

Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.

På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.