Hver vis kvinne bygger opp sitt hus, men den uforstandige river det ned med sine hender.

Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter HERREN, men den som er vrang i sine veier, forakter ham.

I dårens munn er en stav av hovmod, men de vises lepper bevarer dem.

Der det ikke er okser, er krybben ren, men stor avling kommer ved oksens kraft.

Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne sprer løgner.

En spotter søker visdom og finner den ikke, men for den forstandige er kunnskap lett.

Forlat en uforstandig mann når du ikke finner kunnskap i det han sier.

Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er bedrag.

Dårer gjør narr av synd, men blant de rettferdige er det velvilje.

Hjertet kjenner sin egen bitterhet, og ingen fremmed deler dets glede.

De ugudeliges hus blir omstyrtet, men de rettskafnes telt skal blomstre.

Det er en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.

Selv under latter kan hjertet være sorgfullt, og enden på gleden er tungsinn.

Den som faller fra i hjertet, skal mettes med sin egen ferd; og en god mann mettes av sine gjerninger.

Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke ser seg vel for hvor han går.

Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men dåren farer opp og er selvsikker.

Den som blir fort sint, handler tåpelig; og en mann med onde planer blir hatet.

De enfoldige arver dårskap, men de kloke blir kronet med kunnskap.

De onde må bøye seg for de gode, og de ugudelige bøyer seg ved de rettferdiges porter.

Den fattige er hatet selv av sin nabo, men den rike har mange venner.

Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser miskunn mot den fattige.

Farer ikke de vill som smir onde planer? Men miskunn og sannhet skal bli dem til del som legger gode planer.

I alt arbeid er det vinning, men leppesnakk fører bare til fattigdom.

De vises krone er deres rikdom, men dårers dårskap er dårskap.

Et sannferdig vitne redder liv, men et svikefullt vitne taler løgn.

I frykten for HERREN er det sterk trygghet, og hans barn har et tilfluktssted.

Frykten for HERREN er en kilde til liv; den vender en bort fra dødens snarer.

I en mengde folk ligger kongens ære, men mangel på folk blir fyrstens undergang.

Den som er sen til vrede, har stor forstand, men den som er hastig av sinn, opphøyer dårskap.

Et friskt hjerte er legemets liv, men misunnelse er råte i beina.

Den som undertrykker den fattige, håner hans Skaper, men den som ærer ham, viser miskunn mot den fattige.

Den ugudelige drives bort i sin ondskap, men den rettferdige har håp i sin død.

Visdom hviler i hjertet hos den som har forstand, men det som er hos dårer, blir gjort kjent.

Rettferd løfter et folk, men synd er en skam for ethvert folk.

Kongens velvilje er mot en klok tjener, men hans vrede rammer den som volder skam.