Den som isolerer seg, søker sitt eget; han bryter ut mot all sunn forstand.

Dåren har ingen glede i innsikt, men bare i å få det fram som ligger ham på hjertet.

Når den ugudelige kommer, kommer også forakt; med skam følger vanære.

Ordene fra en manns munn er dype vann, og visdommens kilde er en rennende bekk.

Det er ikke godt å favorisere den ugudelige og felle den rettferdige i retten.

Dårens lepper fører til strid, og hans munn kaller på slag.

Dårens munn blir hans undergang, og leppene er en snare for hans sjel.

Baktalerens ord er som sår; de går ned i kroppens innerste.

Den som er lat i arbeidet, er bror til ødeleggeren.

Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.

Den rikes rikdom er hans faste by, i hans egne øyne en høy mur.

Før undergang er menneskets hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.

Den som svarer før han har hørt saken, det blir ham til dårskap og skam.

Menneskets ånd kan holde ut sykdom, men en knust ånd – hvem kan bære den?

Den forstandiges hjerte vinner kunnskap, og den vises øre søker kunnskap.

En manns gave åpner vei for ham og fører ham fram for stormenn.

Den som først fører sin sak, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker ham.

Loddet får stridigheter til å opphøre og skiller mellom de mektige.

En krenket bror er vanskeligere å vinne enn en befestet by, og stridene er som bommene på en borg.

En manns mage mettes av frukten av hans munn; av det leppene bærer fram, blir han fylt.

Død og liv ligger i tungens makt, og de som elsker den, skal spise dens frukt.

Den som finner en hustru, finner noe godt og får velvilje fra Herren.

Den fattige ber inntrengende, men den rike svarer brysk.

Den som har venner, må selv vise seg vennlig; og det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.