Min sønn, gi akt på min visdom, og bøy øret til min innsikt,

så du kan ta vare på besindighet, og leppene dine kan bevare kunnskap.

For den fremmede kvinnens lepper drypper som en honningkake, og hennes munn er glattere enn olje,

men hennes endelikt er bittert som malurt, skarpt som et tveegget sverd.

Føttene hennes går ned til døden; trinnene hennes fører til dødsriket.

For at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes veier ustadige; du kan ikke forstå dem.

Så hør derfor på meg nå, dere barn, og vik ikke fra mine ord.

Hold din vei langt borte fra henne, kom ikke nær døren til huset hennes,

ellers gir du din ære til andre og dine år til de grusomme,

så fremmede forsyner seg av din rikdom, og din møye havner i en fremmeds hus,

og du til slutt må stønne når kroppen og kjøttet ditt er fortært,

og si: Hvordan kunne jeg hate formaning, og mitt hjerte forakte tilrettevisning,

og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!

Jeg var nær ved å gå helt til grunne, midt i forsamlingen og menigheten.

Drikk vann fra din egen sisterne, rennende vann fra din egen brønn.

Skal dine kilder spres vidt omkring, bekker av vann utover gatene?

La dem være bare dine, og ikke deles med fremmede.

Må din kilde være velsignet, og gled deg over din ungdoms hustru,

en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.

Hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en fremmed kvinne og favne en ukjents barm?

For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gransker alle hans steg.

Den ugudelige fanges av sine egne misgjerninger, og han holdes bundet av båndene i sin synd.

Han skal dø fordi han manglet rettledning, og i sin store dårskap går han seg vill.