Lov Herren, min sjel. Herre, min Gud, du er overmåte stor; du er kledd i ære og majestet.

Du som kler deg i lys som i en kappe; som spenner himmelen ut som et forheng;

du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;

du som gjør dine engler til ånder, dine tjenere til en flammende ild;

du som la jordens grunnvoller, så den aldri i evighet skal rokkes.

Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene.

Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort.

De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.

Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.

Han sender kildene ned i dalene; de renner mellom fjellene.

De gir alle markens dyr å drikke; de ville eslene slukker sin tørst.

Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; de synger blant grenene.

Han vanner fjellene fra sine saler; jorden blir mettet av frukten av dine gjerninger.

Han lar gresset gro for buskapen, og urter til menneskets tjeneste, for å frambringe mat av jorden;

og vin som gleder menneskets hjerte, og olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.

Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;

Der bygger fuglene rede; storken har sypressene som sitt hus.

De høye fjellene er tilflukt for villgeitene; klippene for klippegrevlingene.

Han satte månen til å fastsette tider; solen vet når den skal gå ned.

Du gjør mørke, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram.

De unge løvene brøler etter sitt bytte og søker sin føde fra Gud.

Solen går opp; da samler de seg og legger seg i sine huler.

Mennesket går ut til sitt arbeid og sin møye, til kvelden.

Herre, hvor mange er dine gjerninger! Med visdom har du gjort dem alle; jorden er full av din rikdom.

Slik er også det store og vide havet, hvor det kryr av utallige skapninger, både små og store dyr.

Der går skipene; der er Leviatan, som du har skapt til å leke der.

Alle disse venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid.

Det du gir dem, samler de; du åpner din hånd, og de fylles med gode gaver.

Skjuler du ditt ansikt, blir de forferdet; tar du livspusten fra dem, dør de og vender tilbake til støvet.

Du sender ut din Ånd, da blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.

Herrens herlighet skal vare evig; Herren skal glede seg over sine gjerninger.

Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Min tanke på ham skal være til behag; jeg vil glede meg i Herren.

La synderne bli utslettet fra jorden, og la de ugudelige ikke være mer. Lov Herren, min sjel! Halleluja!