Kjærlighetserklæring og tillit til Herren som redder
Jeg elsker deg, Herre, min styrke.
Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, som jeg setter min lit til; mitt skjold, min frelses horn og min høyborg.
Jeg påkaller Herren, han som er verdig til å prises; så blir jeg frelst fra mine fiender.
Dødsfare og rop om hjelp blir hørt
Dødens bånd omringet meg, og flommer av voldsmenn skremte meg.
Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
Gud griper inn med mektig teofani og naturkrefter
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger.
Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør.
Ja, han skjøt ut sine piler og spredte dem, han sendte lyn og satte dem i forvirring.
Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
Personlig redning fra fiender og utgang til åpent sted
Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
Han førte meg også ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.
Gjengjeldelse etter rettferdighet og troskap mot Guds veier
Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet; etter mine henders renhet lønnet han meg.
For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke ondskapsfullt forlatt min Gud.
For alle hans dommer stod for meg, og jeg skjøv ikke hans forskrifter fra meg.
Jeg var også ulastelig for ham, og jeg voktet meg for min egen synd.
Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet i hans øyne.
Gud gjengjelder etter ferd; frelser ydmyke, bøyer hovmodige
Mot den barmhjertige viser du deg barmhjertig; mot den rettskafne viser du deg rettskaffen.
Mot den rene viser du deg ren, og mot den vrange viser du deg vrang.
For du frelser det ydmyke folk, men de hovmodiges blikk bøyer du ned.
Gud er lys og kraft; hans vei og ord fullkomne
For du tenner min lampe; Herren min Gud lyser opp mitt mørke.
For ved deg bryter jeg gjennom en tropp, og ved min Gud springer jeg over en mur.
Guds vei er fullkommen; Herrens ord er prøvet. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
Gud utruster til strid og holder meg oppe
Det er Gud som omgjorder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.
Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høyder.
Han lærer mine hender til krig, så en bue av stål brister for mine armer.
Du har også gitt meg din frelses skjold; din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.
Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.
Fiendene forfølges, nedkjempes og spres som støv
Jeg forfulgte mine fiender og nådde dem igjen; jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.
Jeg slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
For du omgjordet meg med styrke til striden; du la under meg dem som reiste seg mot meg.
Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne gjøre ende på dem som hater meg.
De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
Da knuste jeg dem til støv for vinden; jeg kastet dem ut som skitt i gatene.
Opphøyet blant folk; fremmede underkaster seg skjelvende
Du fridde meg fra folkets stridigheter; du gjorde meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
Så snart de hører om meg, skal de lyde meg; fremmede skal underkaste seg meg.
Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine skjulesteder.
Lovsang til den levende Gud og løfte til kongens ætt
Herren lever; velsignet være min klippe, og opphøyet være min frelses Gud.
Det er Gud som hevner meg og legger folkene under meg.
Han berger meg fra mine fiender; ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg, du frir meg fra voldsmannen.
Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant hedningene, og synge lovsang for ditt navn.
Stor frelse gir han sin konge; han viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.