Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; hvem skulle jeg være redd for?

Når de onde, mine fiender og motstandere, kom mot meg for å fortære meg, snublet de og falt.

Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.

Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, å skue Herrens skjønnhet og søke svar i hans tempel.

For på ulykkens dag skjuler han meg i sitt skjul; i sitt hellige telt skjuler han meg, han setter meg høyt på en klippe.

Nå løftes mitt hode opp over mine fiender rundt meg; derfor vil jeg bære fram jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge, ja, jeg vil lovsynge Herren.

Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.

Da du sa: Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.

Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og oppgi meg ikke, du min frelses Gud.

Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.

Lær meg din vei, Herre, og led meg på en jevn sti for mine fienders skyld.

Gi meg ikke over til mine fienders vilje, for falske vitner har reist seg mot meg, de som puster ut vold.

Jeg hadde mistet motet, om jeg ikke trodde at jeg skulle få se Herrens godhet i de levendes land.

Vent på Herren; vær frimodig, og han skal styrke ditt hjerte. Ja, vent på Herren!