Bønn om Guds kamp mot forfølgere og løfte om lovsang
Før min sak, HERRE, mot dem som strider med meg; kjemp mot dem som kjemper mot meg.
Grip skjold og rundskjold, og reis deg til min hjelp.
Dra også fram spydet, og steng veien for dem som forfølger meg. Si til min sjel: Jeg er din frelse.
La dem bli til skamme og vanæret, de som står etter mitt liv; la dem vike tilbake og bli forvirret, de som legger planer om min ulykke.
La dem være som agner for vinden, og la Herrens engel jage dem.
La deres vei være mørk og glatt, og la Herrens engel forfølge dem.
For uten grunn har de skjult sitt nett i en grop; uten grunn har de gravd den for min sjel.
La undergangen uventet komme over ham; la nettet han har skjult, fange ham selv. La ham falle i den samme undergangen.
Da skal min sjel juble i HERREN; den skal glede seg over hans frelse.
Alle mine bein skal si: HERRE, hvem er som du? Du som frir den fattige fra ham som er for sterk for ham, ja, den fattige og den nødlidende fra ham som raner ham.
Falske vitner og svik; tidligere omsorg og bønn om frelse
Falske vitner sto fram; de la meg til last ting jeg ikke visste om.
De lønnet meg ondt for godt, til ødeleggelse for min sjel.
Men jeg, da de var syke, kledde meg i sekkestrie; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg dypt, som en som sørger over sin mor.
Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.
Med hyklerske spottere ved festmåltider gnisset de tenner mot meg.
Herre, hvor lenge vil du se på? Redd min sjel fra deres ødeleggelser, min dyrebare sjel fra løvene.
Jeg vil takke deg i den store forsamlingen; jeg vil prise deg blant mye folk.
Ikke la fiender juble; bønn om dom og folkets lovsang
La ikke dem som med urett er mine fiender, glede seg over meg; la heller ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øyet.
For de taler ikke om fred; de pønsker på svikefulle planer mot de stille i landet.
Ja, de sperret opp munnen mot meg og sa: Aha, aha! Vårt øye har sett det.
Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
Våkn opp, stå fram for min rett, til min sak, min Gud og min Herre.
Døm meg, HERRE, min Gud, etter din rettferdighet; la dem ikke få glede seg over meg.
La dem ikke si i sitt hjerte: Aha! Slik ville vi ha det. La dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og bli forvirret, alle sammen; la dem som hovmoder seg mot meg, kle seg i skam og vanære.
La dem som ønsker min rettferdige sak vel, rope av glede og være glade; ja, la dem alltid si: Måtte HERREN bli opphøyd, han som har behag i sin tjeners framgang.
Og min tunge skal tale om din rettferdighet og din pris hele dagen.