Prolog: poetens hjerte flommer over for kongen

1

Mitt hjerte flommer over av gode ord; jeg fremfører det jeg har diktet om kongen; tungen min er som pennen til en rask skriver.

Kongens skjønnhet, nåde og seirende kraft mot fiender

2

Du er vakrere enn alle andre; nåde er utøst over leppene dine; derfor har Gud velsignet deg for alltid.

3

Spenn sverdet ved hoften, du veldige, med din herlighet og din majestet.

4

I din majestet, ri frem til seier for sannhet, ydmykhet og rettferd; din høyre hånd skal gjøre storverk.

5

Dine piler er skarpe, de treffer kongens fienders hjerter; dermed faller folkene for deg.

Evig trone, rettferdig styre og kongelig prakt

6

Din trone, Gud, står til evig tid; septeret i ditt rike er et rettferdig septer.

7

Du elsker rettferd og hater ondskap; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine likemenn.

8

Alle dine klær dufter av myrra, aloé og kassia; fra elfenbenspalassene har de gjort deg glad.

9

Kongedøtre var blant dine fornemme kvinner; ved din høyre side sto dronningen i gull fra Ofir.

Bruden formanes til lojalitet og æres av folkeslag

10

Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.

11

Da skal kongen sterkt begjære din skjønnhet; for han er din herre, og du skal tilbe ham.

12

Og Tyrus' datter skal være der med en gave; selv de rike blant folket skal be om din gunst.

Brudens praktfulle inntog og glede i kongens palass

13

Kongens datter er strålende i all sin indre prakt; hennes kledning er av kunstvevd gull.

14

Hun skal føres inn til kongen i brodert kledning; jomfruene, hennes følgesvenner som følger henne, skal føres inn til deg.

15

Med glede og jubel skal de føres fram; de skal gå inn i kongens palass.

Løfte om etterkommere og varig minne om kongens navn

16

I stedet for dine fedre skal du få sønner; dem kan du sette til fyrster over hele jorden.

17

Jeg vil gjøre navnet ditt kjent gjennom alle slekter; derfor skal folkene prise deg for evig og alltid.