Den mektige Gud, Herren, har talt og kalt jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

Fra Sion, fullkommen i skjønnhet, har Gud latt sitt lys skinne.

Vår Gud kommer og tier ikke; ild fortærer foran ham, og det stormer voldsomt omkring ham.

Han kaller på himlene der oppe og på jorden, for å dømme sitt folk.

Samle mine trofaste til meg, de som har sluttet pakt med meg ved offer.

Himlene skal forkynne hans rettferdighet, for Gud er selv dommer. Sela.

Hør, mitt folk, så vil jeg tale; Israel, jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.

Jeg anklager deg ikke for dine slaktoffer; dine brennoffer er alltid for mitt åsyn.

Jeg tar ikke en okse fra ditt hus, eller bukker fra dine binger.

For alle dyr i skogen er mine, og kveget på tusen fjell.

Jeg kjenner alle fugler i fjellene, og markens ville dyr er mine.

Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg; for verden er min og alt som er i den.

Skulle jeg spise oksers kjøtt eller drikke bukkers blod?

Bring Gud takkoffer, og innfri dine løfter til Den Høyeste.

Kall på meg på nødens dag; jeg vil redde deg, og du skal ære meg.

Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne mine lover, og til å ta min pakt i din munn?

Du som hater formaning og kaster mine ord bak deg.

Når du ser en tyv, slår du deg sammen med ham, og du har del med ekteskapsbrytere.

Du lar din munn slippe løs det onde, og tungen din former svik.

Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn.

Dette har du gjort, og jeg tidde; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og legge det fram for dine øyne.

Legg dette på hjertet, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river dere i stykker uten at noen kan redde dere.

Den som bærer fram takk, ærer meg; og den som ordner sin ferd rett, vil jeg la se Guds frelse.