Vær meg nådig, Gud, for mennesker vil sluke meg; de som strider mot meg, undertrykker meg dag for dag.

Mine fiender vil daglig sluke meg; mange er de som strider mot meg, du, Den Høyeste.

Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

I Gud vil jeg prise hans ord; i Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte hva mennesker kan gjøre meg.

Hver dag forvrenger de mine ord; alle deres tanker er rettet mot meg til det onde.

De samler seg, de skjuler seg; de følger med på mine skritt når de ligger på lur etter mitt liv.

Skal de slippe unna med sin urett? Styrt folkene ned i din vrede, Gud.

Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?

Når jeg roper til deg, må mine fiender vike tilbake; dette vet jeg, for Gud er for meg.

I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg prise hans ord.

I Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva et menneske kan gjøre meg.

Gud, mine løfter til deg forplikter meg; jeg vil lovprise deg.

For du har fridd min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å falle, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys?